Produkter importert fra Kina til Japan

I kalenderåret 2023 eksporterte Kina varer for 178 milliarder dollar til Japan. Blant hovedeksporten fra Kina til Japan var kringkastingsutstyr (15 milliarder USD), datamaskiner (10,4 milliarder USD), deler til kontormaskiner (3,78 milliarder USD), Motorkjøretøyer, deler og tilbehør (3,38 milliarder USD) og Integrerte kretser (3,10 USD) milliarder). I løpet av 28 år har Kinas eksport til Japan vokst jevnt og trutt med en årlig rate på 6,49 %, og steg fra 32,6 milliarder USD i 1995 til 178 milliarder USD i 2023.

Liste over alle produkter som ble importert fra Kina til Japan

Tabellen nedenfor viser en omfattende liste over alle varer som ble eksportert fra Kina til Japan i 2023, kategorisert etter produkttyper og rangert etter handelsverdier i amerikanske dollar.

Tips for å bruke denne tabellen

1. Identifisere produkter med høy etterspørsel: Analyser de topprangerte produktene for å identifisere hvilke varer som har høyest handelsverdi. Disse produktene vil sannsynligvis være etterspurt i det japanske markedet, og presenterer lukrative muligheter for importører og forhandlere.
2. Nisjemarkedsutforskning: Utforsk produkter med betydelige handelsverdier som kanskje ikke er allment kjent. Disse nisjeproduktene kan representere uutnyttede markedssegmenter med mindre konkurranse, slik at forhandlere og importører kan oppnå en unik posisjon i markedet.

Sist oppdatert: april 2024

Merknad #1: HS4-koden, eller Harmonized System 4-sifret kode, er en del av det harmoniserte varebeskrivelses- og kodesystemet (HS). Det er et internasjonalt standardisert system for klassifisering av varer i internasjonal handel.

Merknad #2: Denne tabellen oppdateres jevnlig på årlig basis. Derfor oppfordrer vi deg til å besøke ofte for å få tilgang til den nyeste informasjonen om handel mellom Kina og Japan.

Handelsavtaler mellom Kina og Japan

Kina og Japan, to av de største økonomiene i Asia, har et komplekst og mangefasettert økonomisk forhold som omfatter ulike handelsavtaler og økonomiske partnerskap, formet av både konkurranse og samarbeid. Her er en kortfattet oversikt over nøkkelavtalene og økonomiske interaksjoner:

1. Bilaterale handelsforbindelser: Selv om det ikke er en spesifikk bilateral frihandelsavtale utelukkende mellom Kina og Japan, er handelen mellom de to nasjonene betydelig og mangefasettert, og involverer utveksling av et bredt spekter av varer, inkludert elektronikk, maskineri, biler og kjemiske produkter .
2. Kina-Japan-Sør-Korea Trilateral Frihandelsavtale (FTA) Forhandlinger: Startet i 2012, forhandlinger om en trilateral FTA mellom Kina, Japan og Sør-Korea har som mål å skape en av verdens største økonomiske blokker. Denne avtalen er ment å redusere tollsatser og andre handelshindringer, styrke økonomisk samarbeid og øke investeringsmulighetene mellom de tre landene. Forhandlinger pågår og gjenspeiler kompleksiteten i de politiske og økonomiske relasjonene i regionen.
3. Bilateral investeringsavtale (BIT): Den bilaterale investeringsavtalen mellom Kina og Japan, gjeldende siden 1989, var en av de tidlige innsatsene for å sikre og oppmuntre gjensidige investeringer. Denne traktaten gir beskyttelse for investeringer, sikrer ikke-diskriminerende behandling og inkluderer mekanismer for tvisteløsning.
4. Regional Comprehensive Economic Partnership (RCEP): Både Kina og Japan er medlemmer av Regional Comprehensive Economic Partnership (RCEP), som er verdens største frihandelsavtale, som involverer 15 land. Implementert i 2021, har RCEP som mål å strømlinjeforme eksisterende avtaler, redusere tariffer og handelsbarrierer, og etablere felles regler for e-handel, handel og åndsverk.
5. Miljømessig og teknisk samarbeid: Utover handel og investeringer har Kina og Japan også engasjert seg i ulike former for miljømessig og teknisk samarbeid. Dette inkluderer samarbeid om energisparing, forurensningskontroll og utvikling av bærekraftige teknologier, som er stadig viktigere aspekter av deres bilaterale forhold.

Disse avtalene og samarbeidsrammene fremhever et forhold som balanserer konkurransedyktig økonomisk interaksjon med strategisk samarbeid. Til tross for historiske og territorielle spenninger, anerkjenner begge land de gjensidige fordelene ved økonomisk partnerskap, spesielt i sammenheng med regionale og globale økonomiske utfordringer.